- shopping_cartHandlekurv
Bilde Tittel ISBN/varenr. Pris Ant. Fjern Totalt: ,-
Bilde | Tittel | ISBN/varenr. | Pris | Ant. | Fjern |
---|
Pris: 199,-
Sent på høsten 1879 mottok Goodhue County tingrett i Minnesota et søksmål fra fru Oline Muus. Prestefruen gikk til sak mot sin egen mann, pastor Bernt Julius Muus, for å få farsarven sin. Ved søksmålet la hun en klage som beskrev hvor hjerteløst pastoren hadde behandlet henne og barna gjennom flere år.
Konflikten mellom ektefellene ble raskt en nyhetssensasjon. Medlemmene i Holden menighet drøftet detaljer fra ekteparets liv i full offentlighet. Skandalen skapte samtidig intens debatt på begge sider av Atlanteren: Hvordan var egentlig forholdet mellom den norske minoriteten og storsamfunnet? Ville opplysning, kvinnefrigjøring og moderne demokrati noensinne vinne fram i det dypt religiøse norske innvandrermiljøet? Var nordmennene egentlig ekte amerikanere, eller bare forstokkede representanter for en mørk og fremmed religion?
I Fru Muus’ klage forteller Bodil Stenseth for første gang hele historien om ekteskapsdramaet i det norske Amerika. Hva hadde skjedd mellom to ektefellene? Hva forteller konflikten deres om de norske innvandrernes liv i Amerika? Og hadde egentlig Oline Muus rett i anklagene sine? Fru Muus’ klage er som et ibsensk drama på prærien: en gåtefull kjærlighetshistorie, en utforsking av sosiale og religiøse konflikter, og et fascinerende og annerledes portrett av et forsvunnet norsk samfunn.
«At det er haardt for en Hustru at anlægge Sag mod sin egen Mand, har jeg maattet føle i rigelig mon. Og førend Menigheden bedømmer et saadan Skridt at være fræk Opsætsighed, vil jeg bede dens Medlemmer betænke, hvad jeg har maattet gjennemgaa, førend jeg efter over 20 lange Aar har maattet bestemme mig til at ty til Lovens Hjælp, for at faa hvad jeg anser for min Ret. At jeg saaledes har stillet mig mod Synodens Lære om en Hustrus blinde og ubetingede Lydighed og Underkastelse, volder mig ingen Selvbebreidelse, jeg kan aldri anerkjende denne Lære, og hykle vil jeg ikke.»
Fru Oline Muus til Holden menighet i Minnesota, 10. mars 1880
Bodil Stenseth har brukt ekteskapsdramaet til å beskrive det norske innvandrermiljøet i Nord-Amerika på siste halvdel av 1800-tallet. Her finnes faktisk slående paralleller til den norske integreringsdebatten i vår egen tid. De mest ortodokse blant de norske innvandrerne i USA isolerte seg i egne menigheter, insisterte på at norske lover eller «Guds lov» sto over amerikanske lover. De etablerte egne religiøse, norskspråklige skoler for å slippe å sende barna til de offentlige og konfesjonsløse amerikanske. Mange skjønte ikke vitsen med å lære seg det nye språket, altså amerikansk-engelsk. Lyder det kjent?
Inger Bentzrud, Dagbladet
format_quote